Hvis en stor del av den originale tannkronen er borte, er det absolutt beste altemativet som oftest en krone. Å sette kroner på tenner har vi gjort i mer enn hundre år, men teknikken og materialene har blitt forbedret betydelig de siste tiårene. Det finnes fremfor alt to ulike teknikker som brukes i dag.
Tradisjonell krone
Den tradisjonelle teknikken innebærer at vi lager en krone som er sterk i seg selv. Kronen Iages med en svært holdbar indre kjerne, vanligvis en eller annen form for gullegering. For å få et naturlig og pent utseende dekkes denne indre kjemen med flere lag porselen. Den indre kjemen og porselenet gjør at tykkelsen på de synlige delene av kronen sjelden understiger 2 millimeter. Er skaden på rannen mindre enn 2 millimeter, må således tannlegen fjeme noe mer av tannen for at den nye kronen skal kjennes og se naturlig ut. En tradisjonell krone settes fast med en sement og sitter svært godt. Den sterke indre kjemen kan man lage i et metal! eller et keramisk materiale.
Av og til kan det være vanskelig å få en perfekt estetikk, spesielt rundt skjøten mellom den nye kronen og roten med den tradisjonelle kronen. En mørkere sone kan forekomme ved tannkjøttskanten. Problemet oppstår på grunn av at lyset som vanligvis brytes og speiles i hele tannen, blokkeres av den indre kjernen. I de fleste tilfellene merker man ingenting, men er det en fortann og man viser tannkjøttet, kan det vises litt.
Jo mindre det er igjen av tannen, desto større er risikoen for at roten vil gå i stykker ved en eventuell fremtidig overbelastning. Derfor forsøker alltid tannlegen å spare så mye som mulig av den opprinnelige tannen. Med den tradisjonelle kronen må man vanligvis ta bort litt mer sammenlignet med den limte. Ved overbelastning av den limte kronen er risikoen antageligvis mindre for at roten skal gå i stykker. Eventuelle skader inntreffer da formodentlig i det keramiske materialet i kronen.
Hvis man ser inn i kronene, oppdager man at den tradisjonelle kronen til venstre er tykkere. og den limte til høyre er tynnere. Den til venstre skulle holde best utenfor munnen, men når de er festet til tannen, er holdbarheten for den til høyre muligens best.
Limt krone
Siden midten på 80-tallet har man kunnet lage keramiske materialer meget tynne og med stor holdfasthet. Kronetypen er likevel ikke like sterk som en tradisjonell krone, men får sin fulle styrke først når den limes, eller som vi sier; lamineres fast til den skadde tannen. Kronetypen kalles i blant for skallkrone, og går an å lage så tynn som noen tiendedels millimeter.
Den tradisjonelle kronen, til venstre, medfører at tannlegen ofte må ta bort litt mer av tannen for å få plass til kronen. Den høyre tannen som skal limes, krever ikke like mye plass.
Kan den virkelig holde?
Tanken bak en limt keramisk krone er å forsøke å etterligne naturens egen konstruksjon. En frisk, ubehandlet tann, omgis av et hardt lag emalje. Under emaljen finnes en noe mindre hard substans, dentin. Lengst inne finner vi pulpa, som består av nerver og blodkar.
Til tross for at emaljen er like skjør som keramet, er holdfastheten svært bra. Styrken får emaljen takket være at den er biologisk limt (laminert) til tannen. Med nye materialer kan man i dag etterligne emaljen og lime fast et vakkert keram. Behandlingen blir vanligvis mer vevsbevarende, men vi har ikke like lang erfaring og forskning på området som med den tradisjonelle kronen. Den limte kronen er også mer teknisk avansert og kan ikke alltid lages. Da benytter vi den tradisjonelle og mer utprøvde teknikken som tross alt har vist en svært lang holdbarhet. I fremtiden vil vi være sikrere, men nå får din tannleges erfaring og din egen oppfatning bestemme hvilken behandling tannen skal få.