Tannløsningssykdom, periodontitt, kan oppdages og behandles på et tidlig stadium. Derfor er det viktig å regelmessig besøke tannhelseteamet.
Ved rutineundersøkelser hos oss kontrolleres en rekke ulike ting, bl.a risikoen for tannløsning. Denne diagnosen bygger på en detaljert undersøkelse av tennene og tannkjøttet. Pasientens sykdomshistorie samt informasjon om eventuell medisinering er også viktig. Basert på undersøkelsen kan vi siden vurdere sykdommens vanskelighetsgrad.
Betennelsesregistrering
Et betent tannkjøtt kan være begynnelsen til periodontitt. Typiske tegn på et betent tannkjøtt er at det blør langs tannkjøttskanten ved berøring og at det er mykt, blankt og mørkerødt istedet for fast, knudrete og lyserosa. Ved undersøkelsen registreres forekomsten av betennelse for hver enkelt tann.
Betent tannkjøtt kan være begynnelsen til periodontitt.
Plakkregistrering
Vi registrerer også plakk. Plakk består av bakterier og matrester og synes ikke med det blotte øyet. Det forekommer fremfor alt i områder som er vanskelig å komme til. I blant bruker vi derfor en fargeløsning slik at det er lettere å se plakket.
Om du har, eller står i fare for å få periodontitt, stilles det høye krav til munnhygienen. Å fjerne plakk er det viktigste tiltaket for å forhindre spredning og det kan du selv gjøre hjemme. Plakkregistreringen gir et bra bilde over hvilke områder som er mest utsatt. Du kan selv kontrollere om du får det rent hjemme ved hjelp av fargetabletter som du får hos oss eller kjøper på apoteket.
Registrering av tannkjøttslommer
Lommedybder måles for å bedømme hvilket stadium sykdommen befinner seg i. Denne del av undersøkelsen gir også en antydning om hvor mye feste som eventuelt har gått tapt.
Med en smal gradert sonde måles lommedybden. Sonden føres forsiktig ned til lommens bunn. Vanligvis er lommedyden mellom èn og tre millimeter, men varierer fra tann til tann og mellom ulike steder rundt tannen. Lommedybden noteres og kan siden sammenlignes med senere målte verdier under og etter behandlingen.
Registrering av bevegelighet
En tann sitter ikke helt fast i kjevebenet. Tannens feste til benet består av små tråder som tannen henger i. Denne opphengingen gjør tennene støtdempende og vanligvis lite bevegelige.
Om du beveger en frisk fortann med fingrene kjenner du dens normale bevegelsesmulighet, grad 0. Den største mobiliteteten, grad III, innebærer at tannen kan beveges flere millimeter i alle retninger, til og med opp og ned. En slik tann kan vanligvis ikke reddes.
Tennenes innbyrdes forhold er også viktig. Økt bevegelighet kan i blant skyldes at visse tenner biter mot hverandre i feil retning og for hardt.
Røntgen
Med røntgen kan vi blant annet bedømme hvor mye ben som finnes igjen, hvordan tennenes røtter ser ut og om det finnes infeksjoner og sykdommer i munnen som kan påvirke prognosen negativt. I blant kan man også oppdage tannsten på røntgen.
For å kunne undersøke og behandle periodontitt bør det tas røntgenbilder av alle tennene. Bildene lagres alltid i minst ti år og fungerer som hjelp når vi i fremtiden skal vurdere utviklingen av sykdommen.
Tannsten oppdages i blant med røntgen.
Les mer om behandling av periodontitt >>