Undervalg +

Hjem / Våre tjenester / Hull i tennene / Mer om hull i tennene

Hull i tennene

Munnmiljøet er tøft
I munnen finnes det alltid massevis av bakterier. De fleste fyller en viktig funksjon, men visse kan forårsake skade. Når munnbakteriene fores med karbohydrater begynner de å produsere syre. Får bakteriene bli liggende nær tennene og slippe ut syren, oppløses kalken i tannen og hull dannes.

Småspising øker risikoen for hull
En vanlig årsak til en høy kariesrisiko er småspising. Hver gang du spiser eller drikker noe som inneholder sukker eller andre karbohydrater starter syreangrepet. Om ikke munnen får hvile noen timer mellom måltidene er risikoen for hull større.

Men munnen kan forsvare seg også. Et eksempel er spyttet (saliva) som skyller bort bakterier og syre. Spyttet inneholder dessuten stoffer som noen ganger kan reparere små hull i tannen.

Syreangrepet
Det er vanskelig for syren å løse opp emaljen, men når et hull først har blitt dannet går det fortere. Syren tærer seg så inn i dentinet som er bløtere. Hvis kariesangrepet når pulpa, dør den, og bakteriene kan fortsette gjennom rotkanalene og ut mot kjevebenet. En rotbehandling kan da være en løsning.

Et kariesangrep kan befinne seg i ulike faser. Noen ganger går det fort å få hull, mens det i andre tilfeller kan ta flere år før angrepet vokser seg stort.

Unge tenner er ikke like harde
Når tennene er unge er emaljen bløtere, men etterhvert lagres det stoffer i emaljen som gjør den hardere. Det vanligste er derfor at vi får flest hull før tyveårsalderen. Når vi blir eldre, eller ved sykdom, kan imidlertid spyttproduksjonen synke og gi munntørrhet. Dette kan øke risikoen for karies.

Munnhygiene er viktig, men kosten enda viktigere
Hvis man ikke rengjør tennene nøye hver dag vil gamle bakterier og matrester danne et tynt lag med gammelt plakk på tannoverflaten. Plakk er ikke alltid synlig. Hvis man mater bakteriene i munnen med sukkerrik kost flere ganger om dagen, blir plakket ekstra klebrig og syrerikt. Da er risikoen for karies større.

Syreangrepet starter når vi spiser
Når vi spiser starter syreangrepet umiddelbart. Alle karbohydrater kan gi karies. Det er viktig å vite at sukker finnes i en rekke matvarer.
Det absolutt viktigste når det gjelder kosten er ikke hva vi spiser, bortsett fra rene sukkerprodukter, men hvor ofte. Hvis man småspiser mellom måltidene rekker munnen aldri å nøytralisere syren. Risikoen for å få karies er da stor.

Felles kamp mot karies
Norske tannleger og tannpleiere er spesialutdannet til å oppdage om pasienten har en høy eller lav kariesrisiko. Moderne tannbehandling i dag innebærer at tannhelseteamet sammen med pasienten anstrenger seg ekstra mye for å hindre at karies dannes.

Hvis karies tross alt har blitt dannet, er dagens moderne behandling mye mer vevsbevarende enn før.

Les mer om hvordan du reduserer risikoen for hull >>


Små hull kan tilhele
Hvis vi oppdager et lite hull i emaljen på røntgenbildet borer vi vanligvis ikke opp dette, men prøver i stedet å få det til å tilhele. Ved endrede kostvaner, bedre munnhygiene mellom tennene og ekstra fluorbehandling kan kariesangrepet stanse. Ved fremtidige undersøkelser ser vi ekstra nøye på et slikt hull.

Begynnelsen på et hull er et faresignal om at det råder ubalanse i munnen. Om ikke balansen gjenopprettes er risikoen stor for at det dannes nye hull i fremtiden.

1 av 2
        Neste >>
loader